Trygghet for rent drikkevann og sikre avløpstjenester har alltid vært grunnleggende for landets kommuner. Innsatsen handler om helse og sikkerhet, og det benyttes betydelige ressurser. Likevel er etterslepet enormt og voksende.

 

I denne artikkelen tar vi for oss følgende aspekter: 

water Klimaendringer     

Real time Analytics_1271160 Oversvømmelse og flom

Enviroment-2 Bærekraftig vannforbruk

Analyze-1 Overvann og avløp


Klimaendringene, med kraftige nedbørshendelser og mer uforutsigbar nedbør, forverrer utfordringene. Nå må kommunene samtidig utbedre et foreldet ledningsnett og etablere mer robuste system, innenfor knappe ressursrammer. I tillegg kommer behovet for reduserte CO2- utslipp. Der har kommunalteknisk sektor, med omfattende arbeider, dype grøfter og store anlegg, et betydelig forbedringspotensial. Det handler om optimalisering av daglig drift, men også om hvor og hvordan renovering bør utføres. 

Landets kommuner har, ifølge tall fra Norsk Vann, ansvar for ca. 49.000 km. vannledninger (SSB 2019), 38.000 km. avløpsledninger (inklusive fellesledninger for overvann og avløpsvann) og 19.000 km. overvannsledninger. I tillegg kommer det private stikkledningsnettet til og fra bygningene, samt ledningsnettet for samvirkevannverk og mindre fellesløsninger. 

Utfordringene i kommunalteknisk sektor kan løses. Nye dataverktøy gjør det enkelt å arbeide mer målrettet. Det gir effektivisering, som fjerner unødig og tidkrevende arbeid og frigjør ressurser til bærekraftig innsats. Slik når ressursene lengre, og slik kan de forventede økningene i kommunale gebyrer de kommende tiår reduseres.

Valgene vi tar i dag har konsekvenser for flere generasjoner, også derfor må beslutningene tas ut fra dokumentert fakta.

Valgene vi tar i dag har konsekvenser for flere generasjoner, også derfor må beslutningene tas ut fra dokumentert fakta.

KLIMAENDRINGER


Vann- og avløpssektoren rammes hardt av klimaendringene. Dette omfatter alt fra mer overflatevann, som gir økte nedbørsmengder inn på allerede underdimensjonerte fellesledninger - med økt rensebehov og fare for overløp som resultat, til flommer og vannutløste skred. Norge er også et langstrakt land med store høydeforskjeller, så det er ingen felles fasit for hvordan endringer treffer. 

Uten data er det i praksis ikke mulig å handle effektivt nok. I Norge har vi tilgjengelige målinger flere tiår tilbake. Målingene er bedre tilrettelagt for forskning, enn for bruk i det daglige arbeidet. Derfor har kunnskapen til nå vært lite tilgjengelig for fagfolkene i kommunene.

Nye verktøy har endret dette. Nå kan kombinasjonen av målrettet datainnsamling og analyser gi kommunene den kunnskapen som trengs, på en lett tilgjengelig måte. Les mer om hva klimaendringene har å si for vann og avløp her.

 

Klimaendringer-foto-Vannfakta_webKlimaendringene fører blant annet til økt nedbør. Foto: Vannfakta

 

OVERSVØMMELSE OG FLOM


Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varsler om kommende flom i større vassdrag og elver. Vannstanden i mindre elver kan øke raskt. Disse går ofte gjennom tettbygde strøk og gir betydelige utfordringer lokalt.

Ved å kombinere og analysere tilgjengelig data, resultat fra lokale målinger og varslinger fra NVE, i kombinasjon med maskinlæring, kan landets kommuner få et verktøy som gir trygge prediksjoner for kommende tidsintervaller.

Denne dokumenterte kunnskapen gjør det enkelt å målrette det skadeforebyggende arbeidet både akutt og på lang sikt. Les mer om hvordan en kan forutse oversvømmelse og flom her.

nazrin-b-va-Z3epzHjVbQA-unsplash

 

BÆREKRAFTIG VANNFORBRUK


Hvor mye drikkevann som lekker på veien fra vannbehandlingsanlegg til forbruker, har vi ikke eksakt tall på. Anslagene varierer fra under 20 prosent (ref. Norsk Vann), til i gjennomsnitt 35 prosent, som beskrevet i RIFs State of the Nation fra 2021: «Dårlige ledningsnett medfører store lekkasjer – hvor opp til 60 prosent av vannet går tapt.»

Det er også usikkert hvor nøyaktige estimatene er, da mangel på husvannmålere gjør at vi ikke har noen fasit. I kommuner som har installert vannmålere er det avdekket at en tidligere har overestimert forbruket, og at lekkasjegraden faktisk er større. 

Alt renset drikkevann som lekker til grunnen gir unødige kommunale utgifter og CO2-utslipp. Lekkasjene representerer også fare for forurensing av drikkevannet, samt unødig rensing av fremmedvann i avløpsnettet. 

Kommunenes utfordring har vært å få oversikt over hvor det lekker, og hva som haster mest. Å lete etter lekkasjer uten dirigert søk medfører tap av tid, frustrasjon og at lekkasjer kan stå over lengre tid. Ved å overvåke forbruket og vekte det mot forventning lager vi en sortert og klassifisert liste slik at man kan dirigere arbeidet dit det har beviselig mest nytte. Lekkasjene som registreres inngår i maskinlæring som kontinuerlig blir bedre på å identifisere ledninger som lekker. Den kollektive mengden av data på infrastruktur og funn hjelper både på den kortsiktige letejobben og hvordan en prioriterer den langsiktige renovasjonsplanleggingen for størst effekt. 

Les mer om hvordan kommuner kan bidra til et mer bærekraftig vannforbruk her.

 

Fornying-ledningsnett-overvann-og-avløp,-foto-Vannfakta_web

Foto: Vannfakta

OVERVANN OG AVLØP


Oppgraderingsbehovet på avløpsledningene våre er ifølge RIFs State of the Nation 2021, estimert til 320 milliarder kroner. Om en legger til kostnadene for å utbedre vann-nettet, har vann og avløpssektoren et samlet etterslep på 570 Mrd. NOK. Det foreldede nettet gir lekkasjer og forurensing, og unødig rensing – med påfølgende unødige kostnader og CO2-utslipp.

Landets kommuner arbeider for å kartlegge feil og mangler. Men det er vanskelig å være eksakt når ledningsnettet er komplekst, og i all hovedsak usynlig.

Løsningen er måling, dokumentasjon og sammenligninger av data. Det gir dokumentert fakta som kommunen kan bruke i målrettet utbedringsarbeid, samtidig som datatilgangen forbedrer den daglige driften. Les mer her om overvann og avløp.

 

Overvann-og-avløp,-foto-Vannfakta_web

Foto: Vannfakta

Jeg vil vite mer om Digital Vannstyring