Koordinerte tiltak trengs nå for å unngå skyhøye vann- og avløpskostnader

Det er ikke noe nytt at det er et stort etterslep på ledningsnettet i Norge. Snart kommer det en dobling og tredobling av vann- og avløpsgebyrene for å ta igjen etterslepet. Norsk Vann anslår at de kommunale årsgebyrene for vann og avløp for Oslo-husholdninger vil dobles til nesten 10 000 kroner i 2040. Ifølge den samme langtidsplanen vil innbyggerne i Innlandet, Nordland og Romsdal betale den dyreste vann- og avløpsavgiften i 2040, mellom 20 000 og 30 000 kroner.

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet Oslo Economics, Cowi AS og Kinei AS Mulighetsstudien for vann og avløp.  Målet var å synliggjøre muligheter for å sikre vannkvalitet og samfunnssikkerhet og samtidig minimere samfunnsøkonomiske kostnader og negative miljøeffekter.

 

Bildet viser røret fra 1888 som sprakk på Majorstua i Oslo natt til 8. januar 2023. Foto: Oslo VAV: Oslo VAV.

Tradisjonelt har oppgradering av vann- og avløpsledninger innebåret å grave opp gamle rør og kummer og erstatte dem med nye. Arbeidet er kostbart, øker klimagassutslippene betydelig og belaster samfunnet i form av stengte veier, trafikkfarlig arbeid med mer.

I artikkelen fra september i fjor i Teknisk Ukeblad argumenterer Kim Paus, avløpsingeniør og overvannsekspert ved NMBU, for at vi ikke nødvendigvis trenger å legge rør. Det dreier seg om en dobling eller tredobling av vann- og avløpsavgiftene, et etterslep på milliarder av kroner, og hvordan en type løsning, de blågrønne, kan redusere konsekvensene betydelig.

"Vi må tørre å ikke alltid legge rør. Det bryter litt med hvordan det gjøres i dag, men det er ganske logisk. Vi har vist oss å være eksepsjonelt dårlige til å vedlikeholde de rørene vi allerede har", sier Kim Paus.

En såkalt No-Dig-teknologi, som kan hjelpe Oslo kommune med å spare 40 prosent av kostnadene ved utbedring av ledningsnettet, ble også nevnt i en artikkel fra Vannfakta i 2019. Denne grøftefrie rørleggingsteknologien har flere teknikker som det er nødvendig å bli kjent med for å oppnå det fulle potensialet. Kombinert med bruk av sensorteknologi for å kunne operere riktig og sikre at vi ikke sløser med for mye vann, vil vi redusere trafikkstans og stengte veier som er store årsaker til samfunnskostnader.

Alle teknikker har noen fordeler og noen ulemper, og det må vi også ta hensyn til.

Publiseringen av Mulighetsstudien var avgjørende fordi den kom med konkrete anbefalinger til regjeringen og kommunene. Tiden er inne for å begynne å handle i stedet for bare å forske.

Kravet om samarbeid mellom kommuner og en nasjonal handlingsplan

Resultatene pekte på at kostnadene ved utskifting av vann- og avløpssystemene kan reduseres betydelig gjennom ny planlegging, økt kompetanse og riktig bruk av teknologi og arbeidsmetoder. For å utnytte disse mulighetene må kommunene sikre riktig kompetanse, og særlig små kommuner sliter i dag med tilgang på kompetanse og små fagmiljøer. For å løse sektorens utfordring mener utredningen at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vil være en regional organisering av de kommunale vann- og avløpsenhetene kombinert med en mer systematisk statlig styring av sektoren.

Som bekreftet av regjeringen i studien, sliter imidlertid mange kommuner med å ta igjen dette vedlikeholdsetterslepet over flere år for å sikre trygge drikkevanns- og avløpstjenester for sine innbyggere.

Ansvaret og utfordringene er for store til at enkeltkommuner kan håndtere dem. I tillegg krysser vann- og avløpsnettene kommunegrensene, og det gjør også overvanns- og vannsystemene våre til en viss grad.

Hvorfor brukes ikke virkemidlene i større grad?

I september 2019 beskrev direktør Thomas Breen i Norsk Vann i en NRK-artikkel hvordan minst 40 lover og forskrifter, fordelt på ni departementer, regulerer vannbransjen. Mulighetsstudien ble bestilt av bare tre departementer, kommunal- og regionalministeren, klima- og miljøministeren og helse- og omsorgsministeren.

Ingen tar ansvar for helheten. Fragmenteringen av ansvaret for vann og avløp er en viktig årsak til at ting tar tid.

Vannbransjen krever at regjeringen peker på én ansvarlig.

Les mer A national action plan for sewage could save billions of kroner for citizens.